Styrke sine nettsider

Brudd i OBF forhandlingen

Brudd i OBF forhandlingen

Hva betyr det for oss da ?

Det er nå brudd i OBF-forhandlingene, og det vil få betydning for våre egne forhandlinger.

Våre forhandlinger er berammet til 11. og 12. mai. Slik situasjonen er nå, fremstår det som lite hensiktsmessig å gjennomføre reelle forhandlinger på vårt område før resultatet fra OBF foreligger.

Det vil derfor være naturlig at Offshore Norge vurderer å utsette våre forhandlinger. Dersom dette ikke skjer, er det en reell mulighet for at vi kun stiller med forhandlingsleder og forhandlingsutvalg for å konstatere brudd og signere bruddprotokoll.

I så fall vil saken gå videre til mekling hos Riksmekleren, og våre videre forhandlinger vil i praksis foregå der.

Det er samtidig viktig å understreke at Riksmekleren ikke fungerer som en ordinær forhandlingspart, men som en tilrettelegger. Dersom dette blir veien videre, fremstår det som lite hensiktsmessig – særlig sett i lys av at utfallet i OBF-forhandlingene uansett vil legge føringer for vårt oppgjør.

Gangen i  det når det er brudd  – en forenklet form

1. Brudd i forhandlingene

Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlingene, oppstår det brudd. Etter et brudd kan det iverksettes arbeidskamp, tidligst 14 dager etter at prosessen formelt er igangsatt, men ofte senere.

2. Plassoppsigelse

14-dagersfristen starter når forbundet eller arbeidsgiver leverer plassoppsigelse. Dette er en formell melding om hvilke virksomheter og hvor mange arbeidstakere som kan bli tatt ut i streik.

I henhold til Arbeidstvistloven skal Riksmekleren ha kopi av alle plassoppsigelser.

3. Forbud mot streik og lockout

Når plassoppsigelse er mottatt, nedlegger Riksmekleren forbud mot streik og lockout inntil mekling er gjennomført. En arbeidskamp som starter før mekling er gjennomført, vil være ulovlig.

Riksmekleren innkaller deretter partene til tvungen mekling, som normalt finner sted i Oslo.

Senest fire dager før en eventuell konflikt må det leveres plassfratredelse – en navneliste over hvilke medlemmer som faktisk tas ut i streik.

4. Mekling

Under meklingen sitter partene som regel adskilt. Mekleren møter begge parter for å få klarhet i hovedpunktene i konflikten – hva som er de viktigste kravene, og hvor langt partene kan strekke seg.

Dersom det er grunnlag for det, kan Riksmekleren legge fram et forslag til løsning. Partene kan da enten akseptere forslaget eller sende det ut til uravstemning blant medlemmene.

Ofte vil mekleren vente med å legge fram et konkret forslag til det er sannsynlig at partene kan bli enige, gjerne etter å ha presentert én eller flere skisser underveis.

5. Dersom meklingen ikke fører fram

Hvis partene ikke blir enige, kan fagforeningen iverksette streik, eller arbeidsgiver kan gå til lockout.

Ved arbeidsstans opphører arbeidsgivers lønnsplikt. Opptjent lønn før konflikten skal utbetales så raskt som mulig, og senest første ordinære lønningsdag etter at konflikten er avsluttet.

Ansatte som ikke er tatt ut i streik, har både rett og plikt til å fortsette arbeidet i henhold til arbeidsavtalen.

6. Streikestøtte

Ved streik etableres det som regel streikekomiteer på ulike nivåer (lokalt, regionalt og sentralt) for å organisere og gjennomføre konflikten.

Forbundet yter streikestøtte til medlemmer som deltar i streik. Denne støtten er skattefri.

(Satser for de ulike arbeidstidsordningene fastsettes og kommuniseres særskilt.)

Tillitsvalgte og representanter fra streikekomiteen har som hovedregel ikke adgang til bedriftens område under konflikten.

7. Avslutning av arbeidskamp

En arbeidskonflikt avsluttes enten ved at partene blir enige, eller ved at en av partene velger å avslutte konflikten uten fullt gjennomslag.

I enkelte tilfeller kan staten gripe inn med tvungen lønnsnemnd. Det innebærer at streik eller lockout avsluttes ved lov, og at den videre behandlingen skjer i Rikslønnsnemnda, som fastsetter ny tariffavtale.

There is now a breakdown in the OBF negotiations, and this will have implications for our own negotiations.

Our negotiations are scheduled for 11 and 12 May. Given the current situation, it appears of limited value to conduct meaningful negotiations in our area before the outcome of the OBF negotiations is known.

It would therefore be natural for Offshore Norge to consider postponing our negotiations. If this does not happen, there is a real possibility that we will only attend with the negotiating leader and negotiating committee to formally record a breakdown and sign a breakdown protocol.

In that case, the matter will be referred to mediation with the National Mediator, and our further negotiations will in practice take place there.

It is also important to emphasize that the National Mediator does not act as a regular negotiating party, but as a facilitator. If this becomes the path forward, it appears of limited value—especially given that the outcome of the OBF negotiations will in any case set the framework for our settlement.

1. Breakdown of negotiations

If the parties fail to reach an agreement, the negotiations end in a breakdown. Following this, industrial action may be initiated, but no earlier than 14 days after the formal process has started—often later in practice.

2. Notice of industrial action

The 14-day period begins when either the union or the employer submits a formal notice of industrial action (strike notice). This specifies which companies and how many employees may be involved in a potential strike.

According to the Labour Disputes Act, a copy must be sent to the National Mediator of Norway.

3. Prohibition of strike and lockout

Once notice has been submitted, the National Mediator imposes a temporary ban on strike and lockout until mediation has taken place. Any industrial action initiated before mediation is illegal.

The mediator then summons both parties to compulsory mediation, normally held in Oslo.

No later than four days before a potential conflict, a final notice must be submitted, including the names of employees who will be called out on strike.

4. Mediation

During mediation, the parties are usually placed in separate rooms. The mediator meets each side to clarify the core issues—key demands from the union and how far the employer is willing to go.

If appropriate, the mediator may present a proposal for settlement. The parties can either accept it or submit it to a ballot among their members.

In most cases, the mediator waits to present a formal proposal until there is a realistic chance of agreement, often after sharing preliminary outlines or “sketches.”

5. If mediation fails

If no agreement is reached, the union may initiate a strike, or the employer may impose a lockout.

When industrial action begins, the employer’s obligation to pay wages ceases. Earned wages up to the start of the conflict must be paid as soon as possible, and no later than the first regular payday after the conflict ends.

Employees not included in the strike are both entitled and obliged to continue working in accordance with their employment contracts.

6. Strike support

During a strike, unions typically establish strike committees at local, regional, and central levels to organize and manage the action.

Union members participating in a strike receive strike pay, which is tax-free.

(Rates for different working arrangements are determined and communicated separately.)

Union representatives and strike committee members generally do not have access to company premises during the conflict.

7. End of industrial action

All industrial action eventually comes to an end. This may happen through an agreement between the parties, or if one side decides to end the conflict without full resolution.

In some cases, the government may intervene with compulsory arbitration. This involves passing a special law that ends the strike or lockout, and the final settlement is then determined by the National Wages Board.