En streik er en organisert arbeidsstans som arbeidstakerne iverksetter for å oppnå et bestemt formål, som regel for å løse en tvist med arbeidsgiveren. Hensikten med en streik er å tvinge fram en løsning på en konflikt som arbeidstakerne kan akseptere.

Streik er et pressmiddel. Når arbeidet stanser, kan det få konsekvenser for kunder, brukere og produksjon, og dermed påføre arbeidsgiveren økonomiske tap. Nettopp derfor er streik et av de sterkeste virkemidlene arbeidstakerne har.

En streik oppstår gjerne fordi partene ikke blir enige om for eksempel lønn, arbeidsvilkår eller andre viktige krav. Når en streik avsluttes, er det derfor resultatet som er avgjørende. Det handler ikke om hvem som «tok opp kampen», men om streiken faktisk førte til forbedringer for medlemmene.

Streiken i 2016

I 2016 gikk Styrke ut i streik, mens SAFE valgte å signere og ikke delta i konflikten.

Bakgrunnen for streiken var ikke det økonomiske tilbudet. Konflikten handlet om utviklingen av matrisen på OSA-området. Offshore Norge ønsket ikke å videreutvikle matrisen slik at lønnsgapet mot blant annet operatørselskapene ikke skulle fortsette å øke.

Da streiken var over, sto vi igjen med et forpliktende samarbeid om videre utvikling av matrisen. Det resulterte blant annet i flere trinn i matrisen og at de laveste trinnene ble fjernet. Med andre ord: Streiken ga konkrete resultater og var ikke forgjeves.

Er alt løst ?

Nei, overhodet ikke.

Ti år senere ser vi fortsatt at Offshore Norge ikke fullt ut anerkjenner behovet for å stabilisere lønnsforholdene offshore. Derfor er dette fortsatt et viktig arbeid.

I årets møteprotokoll hos Riksmekleren er det bestemt at partene skal opprette et felles utvalg som skal arbeide videre med blant annet matrisen. Det er et viktig steg videre.

Historien viser at stabilisering har vært ett felles mål

Prinsippet om stabilisering av lønnsforhold offshore ble allerede etablert rundt 1980.

Da Oljeserviceavtalen ble opprettet i 1992, inneholdt den også den såkalte Oktoberklausulen. Den innebar at det, i tillegg til lønnsreguleringen 1. april, skulle gjennomføres en ny regulering 1. oktober. Formålet var nettopp å bidra til stabile lønnsforhold offshore.

I 2002 ble det enighet mellom partene om å samordne reguleringstidspunktene til én regulering 1. juni. Ansiennitetsreguleringen 1. april ble imidlertid videreført på land.

Poenget er at partene tidligere, gjennom mange år hadde en felles forståelse av at lønnsforholdene offshore skulle stabiliseres.

Hva gjør vi ?

Vi tar dette opp med motparten ved enhver anledning.

Vi argumenterer for vårt syn både i forhandlinger og i partssammensatte møter.

Hvorfor streiker vi ikke i år ?

Det er flere gode grunner til det.

• Riksmeklerens forslag lå over den økonomiske rammen.
• En rekke tekniske krav ble innfridd.
• Vi fikk 5 000 kroner mer enn OBF, samt ytterligere 5 000 kroner fra januar.
• Ventetiden ble redusert fra fem dager til maksimalt to.
• Vi fikk etablert et forpliktende utvalgsarbeid som skal jobbe videre med matrisen.
• I tillegg ble flere andre forbedringer oppnådd.

Når vi ser helheten, var dette et oppgjør vi mente det var riktig å akseptere.

Samtidig er den omtalte 4A2B-bestemmelsen i OBF fjernet i år. Det gjør utsiktene framover bedre enn de har vært på lenge.

Det at vi nå har et felles utvalgsarbeid med motparten, gagner også medlemmene våre. Det er ofte lettere å få gjennomslag for gode løsninger i et forpliktende samarbeid enn i en konflikt.

Til syvende og sist handler ikke en streik om å vise at man tør å streike. Den handler om å oppnå resultater som gir medlemmene bedre vilkår.

Noen vil kanskje kalle det feigt å la være å streike. Vi mener det er realistisk og ansvarlig.

En streik må ha et klart mål og en reell mulighet til å gi et bedre resultat for medlemmene.

Å tro at man skal få betydelig mer enn den avtalte rammen, og flere tusen kroner mer enn alle andre sammenlignbare avtaler, er etter vårt syn ikke realistisk. Akkurat denne problematikken løses best gjennom forpliktende samarbeid er vår mening . Og det arbeidet er ALLEREDE nedfelt i Riksmeklers møtebok, og det arbeidet starter snarest

What Is a Strike – and What Is Its Purpose?

A strike is an organized work stoppage initiated by employees to achieve a specific objective, usually to resolve a dispute with their employer. The purpose of a strike is to put pressure on the employer to reach a solution that employees can accept.

A strike is a bargaining tool. When work comes to a halt, it can affect customers, clients, and production, resulting in financial losses for the employer. That is precisely why a strike is one of the strongest tools available to employees.

A strike typically occurs because the parties are unable to agree on issues such as wages, working conditions, or other important demands. When a strike ends, what matters is the outcome. It is not about who was willing to “take up the fight,” but whether the strike actually resulted in improvements for the members.

The 2016 Strike

In 2016, Styrke went on strike, while SAFE chose to sign the agreement and did not participate in the industrial action.

The reason for the strike was not the financial offer itself. The dispute concerned the development of the wage matrix within the OSA agreement. Offshore Norway was unwilling to further develop the matrix, meaning that the wage gap between OSA employees and, among others, employees of the operating companies would continue to widen.

When the strike ended, we had secured a binding commitment to continue developing the wage matrix. This resulted in several additional steps being added to the matrix, while the lowest steps were removed. In other words, the strike produced tangible results and was far from being in vain.

Is Everything Resolved?

No, not at all.

Ten years later, we still see that Offshore Norway does not fully acknowledge the need to stabilize offshore wage conditions. That is why this remains an important issue.

In this year’s mediation protocol with the National Mediator, the parties agreed to establish a joint working group that will continue working on, among other things, the wage matrix. This represents an important step forward.

History Shows That Wage Stabilization Has Been a Shared Goal

The principle of stabilizing offshore wage conditions was established as early as around 1980.

When the Oil Service Agreement (OSA) was introduced in 1992, it included the so-called October Clause. This meant that, in addition to the annual wage adjustment on 1 April, a second wage adjustment would take place on 1 October. The purpose was specifically to help maintain stable wage conditions offshore.

In 2002, the parties agreed to coordinate the wage adjustment dates into a single annual adjustment on 1 June. However, the seniority-based adjustment on 1 April continued to apply for onshore employees.

The key point is that, for many years, both parties shared the understanding that offshore wage conditions should be stabilized.

What are Styrke doing?

We raise this issue with our counterpart at every opportunity.

We present our arguments during negotiations as well as in joint meetings between the parties. If Offshore Norway continues to reject our position, it may become necessary to have the matter considered by the Labour Court.

Why Are We Not Striking This Year?

There are several good reasons.

• The National Mediator’s proposal exceeded the agreed financial framework.
• A number of technical demands were met.
• We secured NOK 5,000 more than OBF, plus an additional NOK 5,000 from January.
• Waiting time was reduced from five days to a maximum of two.
• We established a binding joint working group that will continue working on the wage matrix.
• Several additional improvements were also achieved.

Looking at the settlement as a whole, we concluded that it was the right to accept.

At the same time, the so-called 4A2B provision in the OBF agreement has been removed this year. This significantly improves the outlook for future negotiations.

The establishment of a joint working group with our counterpart will also benefit our members. Experience shows that it is often easier to achieve lasting and meaningful improvements through structured, binding cooperation than through industrial conflict.

Ultimately, a strike is not about demonstrating a willingness to strike. It is about achieving results that improve the conditions of our members.

Some may describe the decision not to strike as a sign of weakness. We see it differently. We believe it is a realistic and responsible decision.

A strike should have a clear objective and a genuine possibility of producing a better outcome for the members.

Believing that it would be possible to secure substantially more than the agreed financial framework—and several thousand kroner more than every other comparable collective agreement—is, in our view, unrealistic.

We believe that this particular issue is best resolved through committed cooperation between the parties. That commitment is now formally recorded in the National Mediator’s official mediation protocol, and the work of the joint committee will begin shortly.