Et oppgjør over rammen

I årets oppgjør fikk vi mer enn frontfagsrammen. Det er viktig å huske at rammen er det store deler av norsk arbeidsliv forholder seg til, enten man liker systemet eller ikke. Derfor er det krevende å hente ut betydelig mer enn dette.

Vi fikk 47 000 kroner, mens operatør, boring og forpleining fikk 42 000 kroner. I tillegg kommer 5 000 kroner fra januar, hvor kun 3 000 kroner skal telle som glidning inn i neste års oppgjør.

Er vi helt i mål? Nei. Men vi beveger oss i riktig retning.

Gapet til OBF

Mange peker på lønnsgapet til OBF. Det er riktig at det har eksistert et gap, men en viktig årsak har vært 2A4B-klausulen, som har gitt etterregulering på lønn. Denne ordningen er nå borte, og OBF skal ikke lenger etterreguleres på samme måte. Det gjør at problemstillingen ser annerledes ut fremover, noe som er positivt for oss.

Matrisen er hovedutfordringen

Den største utfordringen vår er fortsatt matrisen. Vi har en matrise som går til 12 års ansiennitet, mens boring har en betydelig kortere matrise. Derfor er det satt ned et utvalgsarbeid som skal se på hvordan vi kan forbedre denne.

Samtidig er det viktig å få frem hele bildet: Rundt 40 % av de ansatte på OSA ligger allerede over matrisen gjennom lokale ordninger. Når vi sammenligner oss med boring, må også disse tas med. Da ser lønnsbildet annerledes ut, og samlet ligger vi godt over boring lønnsmessig.

Om streiken

En annen forening har valgt å gå til streik med blant annet «respekt» som hovedbegrunnelse. Jeg har forståelse for at folk kan føle frustrasjon, men jeg er usikker på om respekt er noe man kan måle eller streike seg til alene.

Det som bekymrer meg mest, er konsekvensene av det store uttaket i SLB. Når over 200 personer tas ut i streik hos oss, mens konkurrentene våre ligger langt lavere, sender det et signal til operatørene om at vi har interne utfordringer. Hvis dette på sikt påvirker kontrakter og aktivitet, kan konsekvensene bli permitteringer og oppsigelser. Det mener jeg vi må ta på alvor.

Ventetid – her fikk vi gjennomslag

Ventetid har vært et viktig krav for oss i mange år.

Tidligere kunne man på disponibelplan vente 5 dager før turen begynte å telle. I årets oppgjør fikk vi dette ned til 2 dager. Etter to dager må personalkoordinator enten kansellere turen eller la timene begynne å løpe.

Er dette perfekt? Nei. Men det er en klar forbedring og et viktig steg i riktig retning.

Hva fikk vi – og hva fikk vi ikke?

Vi fikk gjennomslag for mange krav, blant annet:

• Oppgjør over rammen
• Forbedringer på ventetid
• To nye trinn i matrisen
• Bedre forsikringer ved skadet/ødelagt utstyr, f.eks. under helikoptertransport
• Ryddigere ordning for vikariat i høyere stilling – lønn fra dag 1
• Forbedrede velferdspermisjoner
• Økt kompensasjon ved uanmeldt endring av skift
• Økt nattillegg
• Økt helligdagstillegg

Til slutt

Ikke alle krav blir innfridd i et tariffoppgjør. Det er slik forhandlinger fungerer.

Vi fikk mange viktige gjennomslag, vi fikk mer enn rammen, og vi fikk mer enn OBF i årets oppgjør. Etter min vurdering betyr det at vi beveger oss i riktig retning, selv om det fortsatt gjenstår arbeid – særlig når det gjelder matrisen og enkelte andre krav.

There has been a lot of discussion surrounding this year’s settlement and the ongoing strike. I would therefore like to share some thoughts on why I believe we should be satisfied with much of what has actually been achieved, while also recognizing that not everything we wanted was secured.

A Settlement Above the Framework

This year’s settlement ended up above the national wage framework (frontfagsrammen). It is important to remember that this framework is what much of Norwegian working life is based on, whether we like it or not. For that reason, it is difficult to achieve significantly more than this.

We received NOK 47,000, while operators, drilling, and catering received NOK 42,000. In addition, there will be NOK 5,000 from January, of which only NOK 3,000 will count as wage drift in next year’s negotiations.

Are we completely satisfied? No. But we are moving in the right direction.

The Gap to OBF

Many have pointed to the wage gap between us and OBF. It is true that such a gap has existed, but a major reason for this has been the 2A4B clause, which provided wage adjustments after settlements. This arrangement is now gone, and OBF will no longer receive wage adjustments in the same way. This changes the situation going forward and is a positive development for us.

The Pay Matrix Remains the Main Challenge

Our biggest challenge continues to be the pay matrix. Our matrix extends to 12 years of seniority, while the drilling matrix is significantly shorter. To address this issue, a working group has been established to review the matrix and identify possible improvements.

At the same time, it is important to look at the full picture. Around 40% of OSA employees are already paid above the matrix through local agreements. When comparing our wages with drilling personnel, these employees must also be included. When they are, the overall wage picture looks quite different, and we are actually well ahead of drilling in terms of total compensation.

On the Strike

Another union has chosen to strike, citing “respect” as one of its main reasons. I understand that people may feel frustrated, but I am not convinced that respect is something that can be measured or achieved through a strike alone.

What concerns me most are the potential consequences of the large-scale strike action within SLB. When more than 200 employees are on strike in our company, while our competitors are nowhere near those numbers, it sends a signal to operators that we may have internal challenges.

If this affects future contracts and activity levels, the result could eventually be layoffs or redundancies. That is a possibility we should take seriously.

Waiting Time – A Real Improvement

Waiting time has been one of our key demands for many years.

Previously, employees on availability schedules could wait up to five days before a trip started counting towards their working time. In this year’s settlement, we succeeded in reducing this to two days.

After two days, the personnel coordinator must either cancel the trip or allow working hours to begin accumulating.

Is this perfect? No. But it is a clear improvement and an important step in the right direction.

What We Achieved – and What We Did Not

We secured a number of important improvements, including:

• A settlement above the national wage framework
• Improvements to waiting-time provisions
• Two additional steps in the pay matrix
• Improved insurance coverage for damaged or lost personal equipment, for example during helicopter transportation
• Better arrangements for acting in higher positions, with higher pay from day one
• Improved welfare leave provisions
• Increased compensation for unannounced shift changes
• Increased night-shift allowances
• Increased holiday and public holiday allowances

Not every demand was met. Unfortunately, that is the reality of collective bargaining.

In Conclusion

No collective agreement delivers everything that is requested. That is simply how negotiations work.

However, we achieved many important improvements, secured a settlement above the framework, and received a higher increase than OBF in this year’s negotiations.

In my view, this means we are moving in the right direction, even though there is still work to be done, particularly regarding the pay matrix and a number of other outstanding issues.